Februar 26, 2021
Challenge accepted, Helene!
Når man skal skrive om noe minnerikt fra en ganske lang karriere som halvgod skytter, så er det gjerne de gode resultatene, det perfekte skuddet, den personlige rekorden eller den mest minnerike seieren man forteller om. Jeg skal være litt kontrær og berette om mitt bitreste minne fra en skytebane.
Året var 1975, vi skjøt med Krag eller Mauser, i utrangerte feltuniformer med påsydde skinnbiter både her og der. Avstanden var alltid 300 meter og resultatene ganske «morsomme» sett med dagens øyne. En serie på 330 poeng var veldig bra! Men vi hadde det minst like gøy som i dag. Først litt om bakgrunnen for nullpunktet mitt!
I 1974 vant Nordstrand østlandscupen for første gang. Den gangen var det 10 skyttere på laget og prestisjen med en seier var, tror jeg, langt høyere og viktigere den gangen, enn det er i dag. Konkurransetilbudet var langt mindre og jeg tror også at dette med stor bredde i laget var en særdeles motiverende faktor, og vi hadde stor bredde i Nordstrand. Kampen om en plass på «ø-cuplaget» var knallhard. Seieren i 1974 viste alle andre det vi selv mente, vi var best (ikke bare på Østlandet, men i Norge).
I 1975 var vi enda bedre, vi trente innendørs og utendørs, vi tørrtrente og vi trente fysisk. Mange av oss jobbet til og med med mental trening. Reglene for Ø-cupen var endret, fra og med 1975 var det bare 8 skyttere på laget, noe som ikke favoriserte Nordstrand, men vi var likevel helt klare for seier nr 2. Vi vant oppskriftsmessig mot Akademisk skytterlag i første runde, før vi dro til den fryktede Waagard skytebane og Ringerike skytterlag. Vi ledet klart før omgangen og skulle bare surfe inn til seier!
Første skuddet på omgangen var perfekt, sikker tier! Men, hvorfor sitter sluttstykket fast?. Nei, der kom det, men hvorfor kommer ikke hylsen ut? Jeg har fortrengt detaljene, men det var ca 60 sekunders armer og bein og skrutrekker og mekking og fortvilelse, men hylsen satt dønn fast. Og det gjorde den også da det ble kommandert stans. Dette er jo gleden med hjemmelading og halspressing av hylser. Det er lurt å være helt sikker på at det sine egne hylser man bruker!!
Erik hadde skutt et skudd i min skive, så jeg fikk 20 poeng på omgangen, forsåvidt god uttelling, men det holdt ikke, vi tapte med 35 poeng og gikk på ett svært bittert tap.
Det tok nok litt tid, men jeg ble til slutt tilgitt (tror jeg?) og i 1976 vant vi Ø-cupen for annen gang, og jeg fikk lov å være med på seieren, denne gang med hylser som var kontrollert før jeg gikk på standplass!
Jeg utfordrer en av de andre som var med på dette tapet å komme med litt mimring. Laget besto av (med resultat):
Hans Walløe 335, Ole Olsen 327, Jens Pettersen 326, Anders Fossum 326, Dag Kihle 321, Pål Tvedt 314, Erik Østenheden 300 og meg 243 poeng.
Hilsen Dag Rasmussen
Vinnerlaget 1976
Bak f.v.: Jens Pettersen, Dag Kihle, Hans Walløe, Dag Rasmussen, Ketil Haavardsholm
Foran f.v.: Ole Olsen, Geir Håbesland, Arne Haavardsholm, Halvard Jøstne, og Gudmund Håbesland