Februar 25, 2021
Skytterminne fra Nord-Sverige
Som mitt minne vil jeg ta dere med til Nord-Sverige våren 2009. Nærmere bestemt Övertorneå – og omegn må vi vel nesten si. Vanligvis sier vi bare Haparanda, men der har jeg nesten ikke vært.
2009 var muligens mitt første år som helhjertet Nordstrandmedlem. Jeg er oppvokst i Vaksdal/Modalen skytterlag og emigrerte til Østlandet via NTG som ung og lovende. Nå er jeg ikke så ung og ikke så lovende lenger, men jeg har kommet et godt stykke på vei til å bli en gammel skrønemaker.
I 2009 var jeg med til Övertorneå som livsnyter. Jeg hadde ikke prøvd meg på grovfelt ennå, så jeg trodde det var veldig vanskelig. I tillegg var jeg ganske drittlei skyting etter NTG (det må være lov å innrømme nå et drøyt tiår senere), så jeg brukte det som unnskyldning. Jeg ville bare på tur med gjengen, jeg, og gjengen denne gangen var: Jens Pettersen, Dag Rasmussen, Dag Kihle, Halvor Sva, Hege Nesjan og Tobias Lillekvelland.
Det heles startet med bussturen fra Oslo til Umeå. Om noen trenger tidsperspektiv, så tok det 14 timer. Dagen etter skulle vi helt til Tornedalen, men først var det dags for et lite stopp i Boden. Det var duket for FESTNINGSSEMINAR. Jens hadde ordnet med guidet tur på Rödbergfortet som var i drift frem til 1997. Vi fikk høre røverhistorier om oppbevaring av Sveriges gullbeholdning og mye, mye mer.
Dette er Jens som inspiserer kanonen
Vi kom oss til slutt til hotellet og det var lagt inn en dag for trening hos Bertil. Jeg holdt meg på hotellet, men gjengen kunne rapportere om elgskav med nystekte rundstykker og hjemmebrygget jordbærsaft fra den fantastiske treningsverten Bertil med Fru. Dag K noterte at «det er innmari deilig å være norsk i Sverige også».
Første konkurransedag startet med stevne i Pajala. Alle stevnene i Nord-Sverige var bilfelt. Det vil si at vi kjørte rundt med Nordstrands gamle minibuss. Det var også et voldsomt opplegg med kikkerter. Det var mest fordi i Sverige er det lov (og nødvendig) å bruke kikkert for å se anvisningen. Da er det ganske smart å gjøre det. Rutinene stod det derimot litt dårlig til med, så jeg husker det som litt ordning og styre om hvem som skulle se og hvilken kikkert som var best osv. Halvor Sva var best den dagen og fikk premie for det. Han ble dessverre slått av noen svensker.
Bertil, den største lokale helten i Nordstrands minne
Dag to var stevnet i Pello/Juoksengi. Nordstrandgjengen gjorde det middels, men Lars Bugge fra Oslo Østre klinket til med en andreplass den dagen. Han hadde full pott den dagen (36 treff) og det ble feiret med påskmiddag og disko på hotellet.
Tredje konkurransedag var «nok en dag med moderate resultater» i følge Halvor Sva. Stevnet gikk i Övertorneå. Vind, kaldt og surt er stikkord. Vi tenkte vi skulle bøte på med en middag i Selveste Haparanda. Det viste seg derimot at det ikke var noe mat å få der, og jeg husker Haparanda som den mest slitne byen i mitt minne. Jeg husker det også som at byen var tydelig delt i en svensk og en finsk del. Den ene mer sliten enn den andre.
Skyting på «likkiste».
Siste dag var det stevne i Niemis. Det var sol og vind. Topp for en tilskuer, men verre for skytterne. Jeg har faktisk notert ned opplegget i Niemis. Det var ikke en LS-felt, for å si det sånn:
1 1/7 241m
2 Tønne 440m
3 C35 363m
4 1/3 482m
5 B100 603m
6 B65 518 m kne
Kneskyting på nordmennene, sittende skyting på svenskene.
Så det var en lang fortelling om en tur som jeg bare var med på. Noen ganger liker jeg det like godt, for jeg synes Nordstrandgjengen er en ganske trivelig gjeng. Jeg håper mange lar seg inspirere og komme med en historie eller noen bilder. Send til det til meg, så ordner jeg resten!
Denne historien kan leses enda mer detaljert med flere bilder i skytterlagets arkiver.
Hilsen
Helene Lillekvelland