Juli 31, 2017
Formannen tar ordet
«Eg e ung og veldig lovande med eit enormt potensiale»1. Utenom det, kommer ingenting gratis. Dette er historien om de siste forberedelsene mine før årets landsskytterstevne.
Dag R. sier at han ser på meg som en med orden på ting. Jeg liker å planlegge. Det er faktisk ikke det samme… Jeg er det som man på Stamnes kaller ganske «sutalaus». Det er litt vanskelig å beskrive med andre ord, men denne historien kan nok hjelpe deg å forstå.
Det hele startet kanskje med at jeg i løpet av Hallingdalsrunden lot meg overtale til å bytte løp, etter stort press fra lagets ivrigste skytter. Jeg hadde ikke det liggende, så det måtte innkjøpes før ferien og ferden mot Førde kunne komme i gang. Tirsdagen før landsskytterstevnet pakket jeg bilen full av skytterutstyr, turutstyr, breutstyr, telt og hjelm (det er viktig med hjelm!) og børser da. To til Tobiasen og én til meg. Så var det av gårde for å plukke opp løp på Landrø og Tobias på jobb, for så å legge i vei mot Sogn og Fjordane.
Etter et par dager med camping, var det tid for Norgescup i Aurland. Først var det tid for løpsbytte. Jeg fikk et lite, vennlig innspill fra John Olav Ågotnes om at det kanskje ikke var helt optimalt å bytte så seint. Det hadde han jo rett i. Det ville jo bli litt så som så med verdien av feltinnskytinga, men «ja, ja!», tenkte jeg. Minneskyting er en grei innskyting det. Jeg får aldri den medaljen likevel.
Så der stod jeg og mekka på børsa, og sutrer til Tobias om at alt er umulig. Jeg ble litt overraska over at jeg hadde den nye låskassa om er så trang. Tobias sier: «Du har jo .22-løp, du må skru opp den der skruen». Jeg sier noe mindre dannet.
Jeg har altså tatt med meg feil børse til landsskytterstevnet. Det er et problem. Jeg tenker: «Ja, ja. Det går!» Jeg har med løp og sluttstykke, så det er ikke så mye som mangler. Det var vel også litt flaks at når jeg først skulle rote det til så langt hjemmefra, så var det i Aurland. Der har jeg nemlig Toralf Tøsse, som har lært meg å skyte, og har passet på at jeg har klart meg på skytebanen fra jeg startet med skyting og til jeg kom meg østover. Jeg sender han en melding og spør om han har en ekstra magasinutløser. Jeg får svar: «Trur det. Er der om ein time». Det er ikke et snev av overraskelse å spore i meldinga.
Jeg får lånt noen deler av Gunstein, noen av Dag, noen av Toralf og ei reim av Aurland skyttarlag (de vet det kanskje ikke, men de skal få den tilbake). Og etter at Toralfen har lirka og mekka litt, har jeg en komplett børse, og klarer å skyte meg inn før første tellende serie den dagen.
Det viste seg at jeg heller ikke var så langt fra innskutt på felten heller, men… I det jeg gikk inn på bussen, innså jeg at jeg hadde glemt å bytte hullkorn. «Ja, ja!», tenkte jeg. Det går.
Lykke til videre, folkens! Sees til grilling på Jordbruksskulen på onsdag!
1Sitatet er hentet fra sangen «Skøyteløpar’n» av Vinskvetten. Verdt å høre for å sette ting i perspektiv.